Tre ulike bygninger

Architect

En av de mer interessante designene på en bygning i nyere tid, og som viser frem den mer utradisjonelle moderne stilen, er definitivt operahuset i Sydney i Australia. Det som er interessant med denne bygningen er at den er et senter for kunst i Australia, men også en stor turistattraksjon for landet. Mange ønsker jo å dra til Australia kun for å se denne bygningen. Den ble ferdigstilt på 70-tallet, og var designet av en danske, Jørn Utzon. Det er delstaten New South Wales som hadde hovedansvaret for byggningen av dette operahuset.

En av de absolutt mest ikoniske bygningene i verden, og en av de høyeste i verden, Empire State Building. Uansett om du ser film eller en tv-serie, så kommer du til å få en glimt av denne Art Deco-bygningen. Den ble bygget i 1930 til 1931 og var datidens høyeste bygning. Det som er interessant er at når denne ble bygget så kom den store depresjonen til USA, så bygget var nesten tom over den neste 20 årene, før økonomien reiste seg opp igjen. Sett utenfra så har den et ganske enkelt design, med det er også noe som er nødvendig siden bygningen er såpass høy, og det er visse farer med så høye bygg. Den ble designet av William F. Lamb og var basert på designet til en annen bygning i USA.

Den neste vi skal se på er Taj Mahal, og her vet man dessverre ikke sikkert hvem som har tegnet det og gitt det designet som det har i dag. Det som er interessant med Taj Mahal er at fordi det ser ut som et palass, så vet de fleste ikke bakgrunnen til hvorfor det ble bygget. Det ble egentlig bygget som et mausoleum av keiseren Shah Jahan for hans kone Mumtaz Mahal som døde under fødsel. Det tok 16 år før bygningen ble komplett, med over tjue tusen arbeidere. Det som er litt trist er at rett etter at Taj Mahal ble bygget, så ble keiseren avsatt av sin egen sønn. Men etter hans død så ble han begravet ved siden av hans kone inne i Taj Mahal. Denne bygningen er både ikonisk for hvordan den ser ut, men også hvordan landskapet er rundt det, noe som viser viktigheten av landskapsarkitektur.

nullpoint