Arkitektur er med på å forme kvaliteten på miljøene våre og kan bidra til helse og lykke. Når man diskuterer folkehelse, er arkitektur vanligvis ikke det første man tenker på. Allikevel så har arkitekturen en uunngåelig innflytelse på oss. Arkitekter har derfor en viktig rolle i utformingen av kvalitetene i miljøet vårt. De har blant annet makt til å gjenopprette og fremme solidaritet, fysisk og psykisk helse som kan være en type kilde for vår lykke.
Naomi Sato, en mor og midlertidig boligboende, så for seg en kombinert veikantmarked og ungdomssenter for Kitakami, som hun kalte We are one. I hennes visjon ville senteret selge fersk mat og forsyninger, og gi et trygt, rent og fredelig rom for barn. Senteret ville ansette en liten gruppe mødre for å lagerføre og selge varer og passe ungdomsaktivitetene.
Sato ble så introdusert for arkitekten med navn, Fumihiko Sasaki, som firmaet til Sasaki hadde bygd et rykte på små treprosjekter. Et tradisjonelt japansk byggemateriale, hvor tre bærer med seg en følelse av komfort, og når den ikke behandles for interiør, reduseres denne risikoen for kombinerte innendørs plager kjent som byggesyndrom.
Sato og Sasaki bestemte seg da for å samarbeide for å designe en bygning med fokus på helse, innvendig og utvendig. Da dette byggeprosjektet var ferdig, fikk de mange positive omtaler. Ved å ha et nært forhold mellom en oppfattende arkitekt, vil behovene og trivselen som vi lå i arkitektens hender bli ivaretatt. Dette samarbeidet er ikke en standard utvikling av de bygde miljøet, men det blir avgjort i stor grad av hvor godt et samfunn lever og trives. Dette føres da til bedre helse.
En annen arkitekt historie handler om hvilken innflytelse menneskeskapte strukturer har på helse. Arkitekten som det er snakk om i denne historien mener at vi har noen visse sykehusdesign, men disse designene får oss ikke til å føle oss bra; verken for menneskene som jobber der eller for pasientene.
Han mente at sykehuset er et hjemmested for medisinsk utstyr og private undersøkelser, hvor pasienter kan flyttes og kroppsvæsker feies rent. Hvilke innrømmelser det er for komfort og naturlig lys? I de første tiårene på 1900-tallet var det en rekke byggeprosjekter som tok en annen tilnærming, og så for seg arkitektur som ikke bare et klinisk sted, men som en viktig bidragsyter til mental og fysisk velvære i seg selv.
Arkitekturen mellom et ungdomssenter og et sykehus er annerledes, men begge har et ansvar for helsen til lokalsamfunnene som bor i dem. Derfor er det veldig viktig å tenke over arkitekten som vi har i dag og som vi eventuelt velger å finne opp i nærmeste fremtid. Vil den påvirke oss negativt? Eller vil den påvirke oss positivt? Finnes forskjellige tolkninger fra person til person, men alt i alt så er fokuset på at arkitekturen skal ha en positivt innflytelse på helsen din akkurat som fantastiske Motiva har for kvinners helse i dag. Konklusjonen er dermed at arkitektur og kunst har en stor grad påvirkning på vår egen helse enn vi selv er klar over i dagens samfunn.