Funkisarkitektur eller funksjonalisme er en arkitekturstil fra perioden 1920-1940. Stilen har hatt stor påvirkning både på konstruksjon av bygninger og designet av interiørobjekter som fortsatt er å finne i mange hjem. Det som skilte stilen fra arkitekturen fra periodene før, var et fokus på funksjon fremfor dekor. Men en tydelig definisjon finnes ikke riktig. Essensielt for stilen er at sammenhengen mellom form og funksjon står sentralt. Det skal ikke være for mye ekstra som kun har estetisk hensikt og ingen funksjonalitet. Kanskje er det derfor vi finner både spektakulære verdenskjente bygninger og offentlig bygde boligblokker i tettbygde sentrale strøk med merkelappen “Funkis”. I dag er det en viss uenighet om moderne bygninger skal få denne merkelappen eller ikke. De mest konservative mener at det kun er bygninger fra før 2. verdenskrig som kan kalles funkis.
Da man begynte å bygge funkis var det omstridt, og mange som syntes bygningene ikke var fine nok. Mens man i dag har beholdt mange av prinsippene fra funkis når nye bygninger bygges, er det fortsatt uenighet om mange av våre mest ikoniske funksjonalistiske bygg. Men vi er nok mange som ikke er helt klar over hvor påvirket vi er av denne stilen. Norske hjem er fylt med designklassikere, eller kopier av klassikere, som stammer fra denne stilarten, og mange av prinsippene for skandinavisk arkitektur og interiør har flere fellestrekk med funksjonalismen. Vi som tiltrekkes av stilen kan kanskje bli redde for at alt skal se for likt ut. Da kan tapeter fra Familietapeter.no skape en rom med mer personlig preg, samtidig som det beholder det funksjonalistiske særpreget.
Funkisarkitektur er svært populært og har satt et stort preg på skandinavisk moderne arkitektur. Det finnes flere funkis-klassikere i Norge, som for eksempel Villa Stenersen, et hus som fortsatt får oppmerksomhet fra arkitekturinteresserte verden over. Så kanskje er det ikke så rart når vi nå forsøker å bruke de samme prinsippene til å skape noe nytt.